Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Hva sier Jesus om skapelsen?

22. november 2026

Skaperens hånd over jorden og Edens hage
Skaperens hånd over jorden og Edens hage

Mange kristne i dag mener at man kan tro på Jesus og samtidig lese begynnelsen av 1. Mosebok som myter eller bilder. Men hva mente Jesus selv om skapelsen? Leser vi evangeliene, ser vi at han behandlet skapelsesberetningen som virkelig historie.


Det nye testamentet sier også noe mer: Jesus var ikke bare en som kjente skapelsesberetningen. Han var selv med da verden ble skapt.



Kort fortalt



  • Jesus viste til Adam og Eva, Abel og Noah som virkelige personer og hendelser.

  • Han sa at mennesket var til «fra skapningens begynnelse» – ikke milliarder av år etter.

  • Johannes, Paulus og Hebreerbrevet sier at alt ble skapt ved Jesus – og Jesus taler selv om herligheten han hadde før verden ble til.



«Fra skapningens begynnelse»


Da fariseerne spurte Jesus om skilsmisse, svarte han ved å gå tilbake til skapelsen:


«Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.»
– Markus 10,6 (Norsk Bibel 88/07)


I Matteus 19,4–5 fletter Jesus sammen ordene fra 1. Mosebok 1 og 2 og sier at det var «han som skapte dem» som sa dem. Han behandler altså begge kapitlene som Guds ord om en virkelig begynnelse.


Legg merke til hva Jesus sier: Mennesket var der fra begynnelsen. Etter evolusjonsteorien kom mennesket til helt på slutten av en historie på nesten 14 milliarder år – ikke ved begynnelsen. Med en skapelse på seks dager stemmer derimot ordene presist: Mennesket ble skapt den sjette dagen, i den samme uken som alt annet.


Abel og Noah var virkelige personer


Jesus talte om personene i 1. Mosebok på samme måte som om andre historiske personer. Han sa at profetenes blod, som var utøst «fra verdens grunnvoll ble lagt», skulle kreves av hans egen slekt – «fra Abels blod til Sakarjas blod» (Lukas 11,50–51). Abel, Adams sønn, står her i samme rekke som profeten Sakarja, og han plasseres ved verdens begynnelse.


Om syndfloden sa Jesus:


«Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.»
– Lukas 17,26 (Norsk Bibel 88/07)


Han fortsetter med å beskrive hvordan folk spiste, drakk og giftet seg helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og flommen kom og gjorde ende på dem alle. Jesus sammenligner sin egen gjenkomst med syndfloden. Var flommen bare en myte, ville sammenligningen miste sin kraft.


«Hvis dere trodde Moses …»


Jesus knyttet troen på seg selv direkte til det Moses skrev – og det er Moses' bøker som inneholder skapelsesberetningen:


«For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
– Johannes 5,46–47 (Norsk Bibel 88/07)


Spørsmålet er like aktuelt i dag. Hvis begynnelsen av Bibelen ikke kan stoles på, hvorfor skulle vi stole på resten?


Jesus var med da verden ble skapt


Det nye testamentet går lenger enn å vise at Jesus trodde på skapelsen. Det sier at han selv var Skaperen. Johannesevangeliet begynner med de samme ordene som 1. Mosebok:


«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.»
– Johannes 1,1–3 (Norsk Bibel 88/07)


Hvorfor kan vi si at «Ordet» er Jesus? Det er flere grunner til det:



  • Johannes sier det selv. Noen vers senere står det: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Johannes 1,14). Ordet er den som ble menneske – Jesus.

  • Gud skapte ved å tale. I 1. Mosebok 1 skaper Gud gjennom ordet: «Gud sa …», og det ble slik. Når Johannes kaller Jesus «Ordet», knytter han ham direkte til skapelsen.

  • Paulus skriver det samme. «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige» – og «han er før alle ting, og alt består ved ham» (Kolossenserne 1,16–17).

  • Hebreerbrevet bekrefter det. Gud har talt til oss gjennom Sønnen: «Ved ham har han også skapt verden» (Hebreerne 1,2).

  • Jesus sa det selv. I bønnen kvelden før han døde, ba han: «Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!» (Johannes 17,5).

  • Han hadde makt over skaperverket. Jesus stilnet storm og bølger, gjorde vann til vin og helbredet syke med et ord. Disiplene spurte: «Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?» (Markus 4,41). Svaret er at han er den som skapte dem.


Den som var med, vet hvordan det skjedde


Når Jesus taler om skapelsen, er han altså ikke en tilskuer som gjengir gamle fortellinger. Han er Skaperen som forteller om sitt eget verk. Han sa at mennesket var der fra begynnelsen, at Abel og Noah var virkelige, og at den som tror Moses, også vil tro ham. Å ta Jesus på ordet betyr derfor også å ta skapelsesberetningen på alvor.

















BibelstedHva det viser
Markus 10,6 og Matteus 19,4–5Mennesket var til fra skapningens begynnelse, og Jesus siterer 1. Mosebok 1 og 2 som Guds ord.
Lukas 11,50–51Abel hører til ved verdens begynnelse og var en virkelig person.
Lukas 17,26–27Noah og syndfloden var virkelige hendelser.
Johannes 5,46–47Å tro Jesus henger sammen med å tro Moses' skrifter.
Johannes 1,1–3 og 1,14Alt ble til ved Ordet – og Ordet ble menneske i Jesus.
Kolossenserne 1,16–17Alt er skapt i ham, og alt består ved ham.
Hebreerne 1,2Gud skapte verden ved Sønnen.
Johannes 17,5Jesus hadde herlighet hos Faren før verden ble til.


Den som var med da verden ble til, er det beste vitnet om hvordan det skjedde.


Les mer på skapelse.no


Bibelske argumenter · Hva sier de 10 bud om skapelsen? · Evolusjonstanken gjør Gud liten · Bibelsk tidshorisont




Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Personvernerklæring

Logg inn