Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold



Sedimentære lag

Sedimentære bergarter dekker store deler av jordens overflate og utgjør hoveddelen av det geologiske arkivet. Disse lagene består av sand, leire, kalk og andre partikler som har blitt transportert og avsatt av vann. Et gjennomgående trekk ved sedimentære lag er deres utbredelse, jevnhet og interne orden. Mange av dem strekker seg over enorme områder og viser en bemerkelsesverdig flat og horisontal geometri.

Dette reiser spørsmål om hvordan slike strukturer faktisk ble dannet.

Flate og vidstrakte lag

Mange sedimentære lag kan følges kontinuerlig over svært store avstander, i enkelte tilfeller på tvers av hele kontinenter. Eksempler finnes i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Australia, der identiske eller nært beslektede lag kan spores hundrevis eller tusenvis av kilometer.

Slike lag indikerer avsetning fra store, sammenhengende vannmasser som beveget seg raskt og relativt jevnt over landskapet. Små, lokale miljøer – som elver, innsjøer eller kystsoner – produserer vanligvis uregelmessige, kileformede eller avgrensede avsetninger. De gir ikke opphav til flate, kontinuerlige lag med regional eller kontinental utstrekning.

Den geologiske utbredelsen av mange sedimentære lag peker derfor mot storskala prosesser, ikke lokale og isolerte avsetningsmiljøer.

Manglende erosjon mellom lag

Et annet slående trekk ved sedimentære sekvenser er den hyppige mangelen på tydelige erosjonsspor mellom lagene. Dersom lagene ble dannet med lange tidsintervaller mellom seg, burde man forvente klare tegn på eksponering: elveleier, erosjonskanaler, forvitringssoner, jorddannelse eller ujevne overflater.

I stedet ligger mange lag flatt oppå hverandre med skarpe og rene kontaktflater. Overgangen fra ett lag til det neste er ofte presis og kontinuerlig over store områder, uten tegn til langvarig pause i avsetningen. Dette gir inntrykk av at lagene ble avsatt i rask rekkefølge, før overflatene rakk å bli påvirket av erosjon eller biologisk aktivitet.

Rask avsetning versus langsom avsetning

Eksperimenter, moderne observasjoner og historiske hendelser viser at sedimentære lag kan dannes raskt under riktige forhold. Kraftige flommer, undersjøiske ras, stormer og hurtig sedimenttransport kan avsette tydelige, lagdelte strukturer i løpet av timer, dager eller uker.

Laboratorieeksperimenter og feltstudier har vist at laminering, gradering og skarpe laggrenser kan oppstå spontant når sedimenter sorteres av strømmende vann. Slike strukturer krever ikke lange tidsrom, men spesifikke energiforhold og høy sedimenttilførsel.

Dette står i kontrast til forestillingen om at hvert sedimentært lag nødvendigvis representerer svært lange tidsperioder. I stedet åpner observasjonene for en tolkning der store deler av den sedimentære berggrunnen ble dannet gjennom kortvarige, høyenergetiske hendelser med omfattende sedimenttransport.

Et helhetlig bilde av sedimentære lag

Når man ser på sedimentære lag samlet – deres utbredelse, flathet, skarpe grenser og mangel på erosjon – fremstår de som produkter av raske og omfattende avsetningsprosesser. De representerer ikke nødvendigvis en langsom opphopning av materiale over enorme tidsrom, men kan i stor grad være resultat av dynamiske og intensive hendelser som påvirket store deler av jordens overflate samtidig.

Sedimentære lag utgjør dermed et sentralt vitnesbyrd i geologien: ikke bare om hva som ble avsatt, men hvordan og hvor raskt store deler av jordens overflate kan formes.


Referanser og kilder

Sedimentære lag og regional utbredelse

Ager, D. V. (1993). The New Catastrophism. Cambridge University Press.
→ Viser at mange sedimentære lag er resultat av korte, intense hendelser snarere enn langsom avsetning.

Boggs, S. (2012). Principles of Sedimentology and Stratigraphy. Pearson.
→ Standardverk som beskriver hvordan sedimenter transporteres og avsettes under ulike energiforhold.

Manglende erosjon og laggrenser

Miall, A. D. (2010). The Geology of Stratigraphic Sequences. Springer.
→ Diskuterer laggrenser, sekvenser og betydningen av fraværende erosjon mellom lag.

Rask lagdannelse og eksperimenter

Allen, J. R. L. (1985). Principles of Physical Sedimentology. George Allen & Unwin.
→ Dokumenterer hvordan lagdeling kan dannes raskt i strømmende vann.

Brand, L. R. (1997). Faith, Reason, and Earth History. Andrews University Press.
→ Gjennomgår storskala sedimentære strukturer og alternative tolkninger av lagdannelse.

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Logg inn