Bevissthet kan ikke reduseres til biologi
Mennesket besitter egenskaper som ikke kan forklares fullt ut gjennom biologi, kjemi eller fysikk alene. Selvbevissthet, moral, språk, fri vilje og evnen til abstrakt og symbolsk tenkning representerer kvalitativt andre fenomener enn rene biologiske prosesser. Tanker, intensjoner, mening og subjektive opplevelser kan ikke reduseres til kjemiske reaksjoner uten at noe vesentlig går tapt.
Hjernen er et fysisk organ, og den er nødvendig for menneskelig erfaring, men den er ikke tilstrekkelig for å forklare bevissthetens natur. Nevrovitenskapen kan beskrive hvilke områder av hjernen som er aktive når vi tenker, føler eller tar beslutninger, men den forklarer ikke hvorfor elektriske signaler og kjemiske prosesser ledsages av subjektive opplevelser – det vil si opplevelsen av å være et «jeg». Dette er det som ofte omtales som bevissthetens forklaringsgap.
Subjektive opplevelser, også kalt qualia, kan ikke måles, veies eller lokaliseres på samme måte som fysiske prosesser. Opplevelsen av smerte, glede, mening eller kjærlighet kan korreleres med hjerneaktivitet, men den kan ikke identifiseres med den. En hjerneprosess er offentlig observerbar; en opplevelse er privat og indre. Dette viser at bevissthet ikke er identisk med materie.
Videre forutsetter moral mer enn biologi. Mennesker handler som om moralske verdier er objektivt bindende. Vi opplever ansvar, skyld og rettferdighet som reelle størrelser, ikke som tilfeldige biprodukter av evolusjon. Dersom tanker og valg kun var resultat av blinde fysiske prosesser, ville begreper som ansvar og fri vilje miste sitt innhold. Moral forutsetter at mennesket er mer enn en biologisk maskin.
Språk og abstrakt tenkning peker i samme retning. Mennesket kan reflektere over seg selv, stille spørsmål ved sin egen eksistens, forestille seg fremtiden og gripe universelle sannheter som matematikk og logikk. Slike evner kan ikke forklares som gradvise biologiske tilpasninger, fordi de overskrider det som er nødvendig for overlevelse og reproduksjon.
Bevissthet fremstår derfor ikke som et tilfeldig biprodukt av materie, men som et grunnleggende trekk ved menneskets natur. Den peker på at mennesket er mer enn summen av sine biologiske deler.
Mennesket skapt med hensikt
Mennesket er skapt i Guds bilde. Dette gir en sammenhengende forklaring på hvorfor mennesket skiller seg fundamentalt fra resten av det biologiske livet. Å være skapt i Guds bilde innebærer ikke bare fysisk eksistens, men personlig verdi, rasjonalitet, moralsk ansvar og evne til relasjon.
Mennesket har iboende verdi, uavhengig av funksjon, alder eller evner. Denne verdien er ikke noe mennesket gir seg selv eller noe samfunnet tildeler, men noe som er gitt i kraft av hvem mennesket er. Dette forklarer hvorfor alle mennesker oppfattes som likeverdige, og hvorfor menneskeliv ikke kan reduseres til nytteverdi.
Moralsk ansvar følger naturlig av dette. Mennesket opplever seg selv som ansvarlig for sine valg, og denne erfaringen er universell. Fri vilje gir mening kun dersom mennesket er mer enn et biologisk system styrt av årsak–virkning alene. Ansvar forutsetter at mennesket kan velge annerledes.
Evnen til refleksjon, kreativitet og åndelig lengsel peker i samme retning. Mennesket søker mening, sannhet og skjønnhet. Denne lengselen kan ikke tilfredsstilles fullt ut av materielle forklaringer. Den peker mot et formål som går utover det rent biologiske.
Når vi studerer biologien, ser vi ikke tilfeldighet, men orden. Ikke kaos, men informasjon. Ikke gradvis selvskaping, men tydelige grenser og gjennomtenkt kompleksitet. Bevissthetens eksistens passer ikke inn i et rent materialistisk verdensbilde, men gir dyp mening i lys av skapelse.
Mennesket er derfor ikke et produkt av blinde prosesser, men en personlig skapning med hensikt, verdi og ansvar. Bevisstheten vitner om dette på en måte biologien alene ikke kan forklare.
Kilder og forskning som støtter argumentene
Bevissthet og det forklaringsmessige gapet
-
Chalmers, D. J. (1996). The Conscious Mind: In Search of a Fundamental Theory.
-
Nagel, T. (1974). What Is It Like to Be a Bat? Philosophical Review.
-
Searle, J. (1992). The Rediscovery of the Mind.
Kritikk av reduksjonistisk materialisme
-
Eccles, J. C. (1989). Evolution of the Brain: Creation of the Self.
-
Penrose, R. (1994). Shadows of the Mind.
-
Tallis, R. (2011). Aping Mankind: Neuromania, Darwinitis and the Misrepresentation of Humanity.
Moral, fri vilje og menneskets særstilling
-
Lewis, C. S. (1947). The Abolition of Man.
-
Plantinga, A. (1993). Warrant and Proper Function.
-
Moreland, J. P. (2008). Consciousness and the Existence of God.
