Karbon-14

Karbon-14 – en klokke som ikke støtter lange tidsskalaer

Karbon-14 er en radioaktiv isotop som dannes kontinuerlig i atmosfæren når kosmisk stråling treffer nitrogen. Isotopen tas opp av levende organismer gjennom respirasjon og næringskjeder. Så lenge organismen lever, holdes forholdet mellom karbon-14 og stabilt karbon relativt konstant. Når organismen dør, stopper opptaket, og karbon-14 begynner å brytes ned med en kjent halveringstid på omtrent 5 730 år.

Etter 50 000–100 000 år skal mengden karbon-14 i materialet i praksis være borte.

Hva karbon-14-datering brukes til

Karbon-14-datering brukes på materiale som en gang har vært levende, særlig:

• treverk

• bein

• tekstiler

• torv og kull innenfor kort tidsskala

Metoden er anerkjent som nyttig for historiske og arkeologiske dateringer innenfor noen få titusener av år. Den er derimot ikke ment å brukes på materiale som antas å være millioner av år gammelt.

Et uventet funn: karbon-14 der det ikke skal finnes

Til tross for metodens klare begrensninger er det påvist målbare mengder karbon-14 i materialer som ifølge etablerte tidsskalaer skal være ekstremt gamle, blant annet:

• fossiler

• kull

• diamanter

Diamanter er spesielt bemerkelsesverdige, da de regnes som lukkede systemer og ikke skal kunne forurenses av nyere karbon. Likevel er karbon-14 påvist i diamantprøver fra ulike deler av verden.

Dette er et alvorlig avvik fra forventningene. Dersom disse materialene virkelig var millioner av år gamle, skulle alt karbon-14 for lengst vært fullstendig borte.

Vanlige forklaringer og deres begrensninger

For å forklare disse funnene foreslås ofte flere alternative forklaringer:

Kontaminasjon
Det hevdes at prøvene kan ha blitt forurenset av moderne karbon. Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor karbon-14 påvises konsekvent i svært ulike materialer, inkludert diamanter der forurensning er ekstremt vanskelig.

Instrumentstøy
Det hevdes at målingene kan skyldes bakgrunnsstøy i instrumentene. Moderne AMS-instrumenter er imidlertid utviklet nettopp for å skille reelle signaler fra støy, og karbon-14-nivåene som måles ligger ofte godt over instrumentenes bakgrunnsgrenser.

Sekundære karbonkilder
Noen foreslår at karbon-14 kan dannes sekundært gjennom naturlige prosesser. Slike mekanismer er imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert til å forklare de observerte mengdene, særlig ikke i diamanter.

Til tross for disse forklaringene finnes det ingen konsensus om hvorfor karbon-14 konsekvent påvises i materialer som ifølge lange tidsskalaer burde være fullstendig fri for isotopen.

Et grunnleggende tolkningsproblem

Karbon-14-datering bygger på direkte, målbare prosesser og klare matematiske forutsetninger. Når måleresultatene ikke samsvarer med forventningene, justeres forklaringene – ikke tidsrammen.

Dette avslører et grunnleggende tolkningsproblem: lange tidsskalaer behandles som faste rammer, mens empiriske funn tilpasses disse rammene i stedet for å utfordre dem.

Hva karbon-14 faktisk indikerer

Tilstedeværelsen av karbon-14 i fossiler, kull og diamanter indikerer at disse materialene ikke kan være millioner av år gamle. Mengdene som måles er små, men konsistente og målbare – og de peker mot en langt kortere tidsramme enn det som vanligvis hevdes.

Karbon-14 fungerer derfor ikke bare som en dateringsmetode, men som en test av tidsmodeller. Når testen gjentas på tvers av materialtyper og geografiske områder, gir resultatene et tydelig mønster.

Konklusjon

Karbon-14-datering bekrefter at metoden er pålitelig innenfor korte tidsskalaer. Samtidig avslører funn av karbon-14 i ekstremt gamle materialer et alvorlig problem for lange geologiske tidsrammer.

Karbon-14 måler virkelige, observerbare prosesser. Når disse prosessene ikke stemmer med påståtte aldre på millioner av år, er det tidsmodellene – ikke målingene – som må vurderes på nytt.

Referanser og kilder

• Taylor, R. E. & Bar-Yosef, O. Radiocarbon Dating: An Archaeological Perspective. Routledge

• Libby, W. F. Radiocarbon Dating. University of Chicago Press

• Baumgardner, J. R. et al. “Measurable Carbon-14 in Fossils and Diamonds.” Proceedings of the International Conference on Creationism

• Humphreys, D. R. “Carbon-14 in Coal, Diamonds, and Fossils.” Institute for Creation Research

• Jull, A. J. T. et al. “Radiocarbon Dating of Ancient Carbon.” Radiocarbon

• Snelling, A. A. Earth’s Catastrophic Past. Institute for Creation Research