Big Bang-teorien beskriver universets opprinnelse som en hendelse der alt rom, tid, materie og energi skal ha oppstått fra en ekstremt tett og varm begynnelsestilstand, og deretter utvidet seg til det universet vi ser i dag. Teorien bygger på tolkninger av observasjoner som galaksers rødforskyvning og bakgrunnsstråling, men selve hendelsen kan ikke observeres direkte eller gjentas. Fra et kreasjonistisk perspektiv anses Big Bang som problematisk fordi den forutsetter at energi og orden kan oppstå uten en årsak, noe som strider mot grunnleggende fysiske lover. Videre brukes tid som en forklaring på hvordan kompleksitet, struktur og naturlover skal ha oppstått, selv om tid i seg selv ikke skaper noe, men snarere fører til forfall. Big Bang forstås derfor som en historisk modell basert på antakelser, ikke som direkte observerbar vitenskap, og gir ikke et tilfredsstillende svar på hvorfor universet eksisterer eller hvorfor det er så presist ordnet.