Stratigrafi er studiet av lagdelte sedimenter i jordskorpen. Metoden bygger på et enkelt prinsipp: nederste lag er eldre enn lagene over. Dette gir en relativ rekkefølge av hendelser, men ikke absolutte tidsangivelser. Stratigrafi kan derfor ikke i seg selv fastslå hvor lang tid lagene tok å danne.
Når stratigrafi likevel brukes som støtte for millioner av år, er dette ikke et resultat av selve observasjonene, men av tolkninger lagt til i etterkant.
Stratigrafi gir rekkefølge – ikke tid
Stratigrafiske lag viser hvilken rekkefølge sedimenter ble avsatt i, men sier ingenting om tidsrommet mellom lagene. Det finnes ingen innebygd mekanisme i stratigrafi som krever langsom avsetning. Antakelsen om at hvert lag representerer tusenvis eller millioner av år er en filosofisk tolkning, ikke en direkte observasjon.
I naturen observeres det daglig at sedimentlag kan dannes raskt under riktige forhold.
Rask lagdannelse er observerbar virkelighet
Store mengder sediment kan avsettes på svært kort tid gjennom flom, jordras, undersjøiske strømmer og vulkansk aktivitet. Slike hendelser produserer veldefinerte, horisontale lag som er praktisk talt identiske med lagene som finnes i den geologiske lagrekken.
Det finnes ingen naturlov som tilsier at et sedimentært lag må ta lang tid å dannes.
Katastrofale prosesser forklarer lagseriene bedre
Mange stratigrafiske sekvenser strekker seg over enorme geografiske områder og består av flate, parallelle lag med skarpe grenser. Dette stemmer dårlig med langsom og lokal avsetning, men samsvarer godt med høyenergi-hendelser som avsetter store mengder materiale raskt.
Mangelen på omfattende erosjon mellom lagene indikerer også at avsetningen skjedde i rask rekkefølge, uten lange tidsopphold mellom hvert lag.
Polystrate fossiler bekrefter rask avsetning
Polystrate fossiler – fossiler som strekker seg gjennom flere sedimentlag – finnes dokumentert over hele verden. Dette inkluderer blant annet trær som står vertikalt gjennom flere lag.
Slike fossiler kan ikke forklares med langsom lagdannelse. En organisme ville råtnet eller blitt ødelagt lenge før den kunne blitt begravd gjennom flere lag over lang tid. Polystrate fossiler krever rask begravelse og hurtig sedimentering.
Fossilene mangler forventede overgangsformer
Fossiler dukker ofte opp plutselig i lagene, fullt utviklet og komplekse, uten tydelige forløpere i underliggende lag. Dette gjelder særlig ved den såkalte kambrium-eksplosjonen, der et stort mangfold av livsformer opptrer uten klare mellomformer.
Stratigrafien viser derfor ikke en gradvis utvikling av liv, men diskontinuitet og brå opptreden.
Sirkulær bruk av fossiler og lag
Fossiler brukes til å datere lag, samtidig som lagene brukes til å datere fossilene. Dette skaper et lukket system der konklusjonen er innebygd i metoden. Aldrene bekrefter hverandre fordi de er basert på de samme forutsetningene.
Dette er ikke uavhengig bekreftelse, men intern konsistens innen én tolkningsmodell.
Hva jordlagene vitner om
Stratigrafiske lag vitner om omfattende, raske og energirike prosesser. Den store utbredelsen av lagene, den raske begravelsen av fossiler, polystrate fossiler og mangelen på overgangsformer peker alle i samme retning: lagene ble dannet raskt, ikke gradvis.
Jordlagene bærer preg av katastrofe, ikke langsom utvikling over enorme tidsrom.
Konklusjon
Stratigrafi viser rekkefølge, ikke alder i absolutte tall. Når jordlag tolkes som resultat av millioner av år, er dette basert på antakelser, ikke på det lagene selv viser. Observasjonene stemmer bedre med rask, katastrofal avsetning enn med langsom, jevn prosess.
Jordlagene forteller en historie om raske hendelser – ikke om stille utvikling over lange tidsperioder.
Referanser og kilder
-
Snelling, A. A. Earth’s Catastrophic Past. Institute for Creation Research
-
Morris, H. M. The Genesis Flood. Master Books
-
Whitmore, J. H. “The Cambrian Explosion: Biology’s Big Bang.” Creation Research Society
-
Brand, L. R. Faith, Reason, and Earth History. Andrews University Press
-
Austin, S. A. “Rapid Formation of Stratified Layers.” Institute for Creation Research
