Kirke og tro · Kartlegging

Hva mener norske kirkesamfunn om skapelsen?

Kort fortalt

Bare étt norsk kirkesamfunn har vedtatt en bokstavelig seksdagers skapelse som offisiell lære: Adventistkirken.
To har offisielt akseptert evolusjon: Den katolske kirke og Metodistkirken.
De øvrige sju har ingen vedtatt lære om skapelsesdager eller jordens alder – de bekjenner at Gud skapte, ikke hvordan.
I praksis skiller de seg likevel: evolusjonsskepsis står sterkt i pinsemiljøene og på bedehuset, mens evolusjon er akseptert av de fleste teologer i Den norske kirke.

Spørsmålet om hvordan Gud skapte, deler kristne i Norge – men det gjør det sjelden på den måten mange tror. De fleste kirkesamfunn har nemlig aldri vedtatt noe standpunkt i saken i det hele tatt. Denne oversikten viser hva som faktisk står i lærergrunnlagene, og hvor det bare finnes utbredte oppfatninger uten formell forankring.

Tre hovedsyn

Ung-jord-kreasjonisme: Gud skapte på seks bokstavelige døgn, og jorden er noen tusen år gammel.

Teistisk evolusjon: Gud er skaperen, men han har brukt evolusjonen som redskap over lange tidsrom.

Ikke noe standpunkt: Kirkesamfunnet bekjenner Gud som skaper, men tar ikke stilling til metode, dager eller alder.

De tre med et offisielt standpunkt

Adventistkirken – vedtatt seksdagers skapelse

Adventistkirken er det eneste norske kirkesamfunnet med et eksplisitt vedtatt standpunkt om hvordan Gud skapte. Trospunkt 6 slår fast at Gud «i en ikke fjern fortid» skapte himmelen og jorden, og at skapelsesdagene var bokstavelige dager som sammen med sabbaten utgjorde «den samme tidsenhet, som vi i dag kaller en uke».

Formuleringen ble skjerpet så sent som i 2015: på generalkonferansen i San Antonio ble den engelske teksten endret til «a recent six-day creation» – nettopp for å utelukke teistisk evolusjon. Sabbaten begrunnes teologisk som et minne om denne skapelsen, noe som knytter skapelsessynet direkte til kirkens identitet.

Bare ett norsk kirkesamfunn har vedtatt seksdagers skapelse som offisiell lære.

Den katolske kirke – offisielt rom for evolusjon

Vatikanets linje gjelder også i Norge. Pave Pius XII åpnet allerede i rundskrivet Humani Generis (1950) for forskning på menneskekroppens utvikling fra tidligere levende materie, forutsatt at sjelen er umiddelbart skapt av Gud. I 1996 uttalte Johannes Paul II at evolusjonsteorien er «mer enn en hypotese».

Katekismen leser ikke første Mosebok som naturvitenskap. Den omtaler tvert imot vitenskapens funn om universets alder og livets utvikling som noe som bør få oss til «i enda høyere grad å beundre Skaperens storhet». Ung-jord-kreasjonisme har ingen offisiell støtte i katolsk lære.

Metodistkirken – evolusjon akseptert via moderkirken

Metodistkirken i Norge er del av The United Methodist Church, som i sine vedtak fastslår at vitenskapens beskrivelser av kosmologisk, geologisk og biologisk evolusjon ikke er i konflikt med teologien. UMC har dessuten eksplisitt avvist at kreasjonisme og intelligent design skal undervises som vitenskap. Noe særnorsk vedtak finnes ikke, men den norske kirkegrenen deler moderkirkens lære.

To mennesker i undring med bibel og lysende symboler – tro og livssyn

Spørsmålet om skapelsen deler kristne på tvers av kirkesamfunn – ofte mer enn innenfor dem.

De sju uten vedtatt lære

For de aller fleste norske kirkesamfunn gjelder det samme: læregrunnlaget sier at Gud er skaper, men ikke hvordan. Verken skapelsesdager, jordens alder eller evolusjon er regulert. Det betyr at det formelt er rom for begge syn – men i praksis varierer tyngdepunktet betydelig.

Den norske kirke

Læregrunnlaget – Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene – uttaler seg ikke om skapelsesmåte. I praksis er evolusjonsaksept det dominerende synet blant biskoper, prester og ved de teologiske lærestedene. Store norske leksikon oppsummerer kreasjonisme som «et marginalt fenomen» i Skandinavia. Et typisk uttrykk for hovedstrømmen er boken Evolusjon eller kristen tro? Ja takk, begge deler! av MF-professor Atle O. Søvik og Bjørn Are Davidsen.

Pinsebevegelsen

Trosgrunnlaget sier at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, og bekjenner Gud som skaper av alt synlig og usynlig – men tar ikke stilling til dager, alder eller evolusjon. Samtidig peker Store norske leksikon på nettopp pinse- og adventistmiljøene som de to stedene der norsk kreasjonisme særlig finnes. Det bokstavtro bibelsynet gjør evolusjonsskepsis utbredt, uten at dette er vedtatt lære. Ingen kilder tallfester fordelingen internt.

NLM og ImF – lekmannsbevegelsene

Verken Norsk Luthersk Misjonssamband eller Indremisjonsforbundet har vedtatt noe om skapelsesdager, men begge bekjenner Bibelen som Guds ufeilbarlige ord, og evolusjonsskepsis er utbredt – særlig avvisning av menneskets avstamning fra dyr. ImFs egen artikkel «I skvis mellom evolusjon og ung-jord-kreasjonisme» (2017) viser at bedehusbevegelsen selv beskriver seg som delt mellom posisjonene.

De fleste kirkesamfunn bekjenner at Gud skapte – ikke hvordan.

Frikirken, Baptistsamfunnet, Misjonskirken og Frelsesarmeen

Alle fire bekjenner Gud som skaper uten å si noe om skapelsesmåte. Baptistene har en prinsipiell motvilje mot bindende læreformuleringer utover Bibelen selv, og Misjonskirkens kongregasjonalistiske struktur gir bevisst rom for ulike syn. Frikirken har en konservativ teologisk profil, men noe synodevedtak om skapelse og evolusjon finnes ikke.

For disse fire finnes det ingen kilder som dokumenterer hva som faktisk er mest utbredt blant medlemmene. Her ville det vært gjetning å påstå noe.

Oversikt

Kirkesamfunn	Syn	Offisielt vedtatt?	Mest utbredt
Adventistkirken	Ung jord	Ja – trospunkt 6	Bokstavelige dager
Den katolske kirke	Evolusjon	Ja – Vatikanet	Forenlig med troen
Metodistkirken	Evolusjon	Ja – UMC-vedtak	Ikke i konflikt med teologien
Den norske kirke	Intet vedtak	Nei	Evolusjon blant de fleste teologer
Pinsebevegelsen	Intet vedtak	Nei	Evolusjonsskepsis utbredt
NLM / ImF	Intet vedtak	Nei	Evolusjonsskepsis, internt delt
Frikirken	Intet vedtak	Nei	Ikke dokumentert
Baptistsamfunnet	Intet vedtak	Nei	Ikke dokumentert
Misjonskirken Norge	Intet vedtak	Nei	Ikke dokumentert
Frelsesarmeen	Intet vedtak	Nei	Ikke dokumentert

Hva viser undersøkelsene?

Det finnes ingen norsk undersøkelse som bryter ned skapelsessyn per kirkesamfunn. Men noen tall gir et bilde av landskapet:

I en måling Norstat gjorde for NRK i 2008 sa 59 prosent seg helt enige i evolusjonsteorien, mens 8 prosent avviste den helt. En betydelig andel mente at Gud kan ha hatt en finger med i spillet. Dagbladet har tidligere referert at om lag én av seks nordmenn avviser evolusjonsteorien eller trekker den i tvil.

Mest interessant for kirkelandskapet er kanskje undersøkelsen Gunnar Innerdal ved NLA gjorde blant kristne friskoler i 2016: rundt 15 prosent av skolene underviser ung-jord-kreasjonisme eller intelligent design med tilslutning, om lag 30 prosent presenterer alternativene uten å ta stilling, og over halvparten oppgir at skolen ikke har noen felles policy. Naturfagslærerne var gjennomgående mer positive til evolusjonsteorien enn kristendomslærerne.

Norske organisasjoner på feltet

Foreningen SKAPER (stiftet 2016) er den tydeligste ung-jord-aktøren, med formuleringen om at Gud skapte verden «på 6 dager à 24 timer for ca. 6000 år siden». Foreningen er tverrkirkelig, men rekrutterer særlig fra bedehus- og frimenighetsmiljøer.

Origo Norge og stiftelsen BioCosmos (opprettet i 2019 med 15 millioner kroner fra Einar Johan Rasmussen) arbeider derimot i intelligent design-tradisjonen. Disse tar ikke nødvendigvis stilling til jordens alder, og er dermed en annen posisjon enn den klassiske ung-jord-kreasjonismen.