Ida, Ida, Ida og atter Ida

6. juni 2009

Det er jo utrolig gøy å se på noen som har slik glød for sin sak som Jørn Hurum, og som liker å presentere funnet sitt for verden på den måten han gjør. Dokumentare om Ida blir lagt frem som om forskere på hans team ikke visste hva de hadde funnet før de var godt igang, men som ofte i "evolusjonsforskning" har man en teori hvor man prøver å dytte inn beviser, og ikke motsatt.
Det er ganske påfallende hvor lite kritisk pressen var den første uken etter presentasjonen. Det var ingen som turte å stille gode spørsmål, kanskje fordi de riskerte å vise hvor lite de kan om faget. F.eks. hadde det vært naturlig å stille: Hvordan vet man at et dyreskjelett er 47 millioner år gammelt? Kan det være andre tolkninger funn enn det evolusjons-forskere gjør?