Hva er det lov å si om Skapelse i Den norske kirke?

20. september 2014

Her følger et forholdsvis langt innlegg fra Erling Skaar

Hva er det lov å si om Skapelse i Den norske kirke?

Jeg har ofte lurt på hvorfor enkeltpersoner med sterke kritiske meninger til den norsk kirke får stor oppmerksomhet i media. Sannsynligvis er det ikke enkelt for tilsette i den norske kirken som ønsker å være lojale mot Bibelen å vite hva man skal si i møte med diverse mennesker som om føler seg utstøtt av kirken fordi kirken ikke vil akseptere deres syn. De fleste vil vel være enige om at media skaper et press mot kirkelige ansatte som har medført store endringer i forkynnelsen. Kanskje kan man diskutere om det er Gud eller media som har mest innflytelse på hva man sier i kirken vår i vår tid.

Kirkelige ansatte er også utsatt for andre typer press. Mobbing er en form for halvskjult påvirkning som vi alle vel har opplevd fra den ene eller andre siden. Mobbing er en påvirkningsform hvor saken og argumentene er underordnet det at man egentlig angriper enkeltpersoner. Da jeg fikk høre følgende historie fra en presten som er ansatt i kirken vår, så følte jeg at Gud/DHÅ/samvittigheten sa til meg at her var det noe som burde "fram i lyset".  Derfor sender jeg dette til noen "kristne aviser" som jeg håper har mer sans for kirken sitt problem enn de som er basert på et såkalt "humanistisk verdigrunnlag" . Jeg håper da at vi som sier vi er kristne kan stå sammen om å kjempe for at det er lov å snakke om "skapelsen som en virkelig hendelse" i den norske kirke.

En konfirmantsamtalegudstjeneste som fikk følger
18 mai i år var det en konfirmantsamtale i ei norsk kirke som forårsaket et brev til aktuelle prest, menighetsrådet og prosten. Jeg fikk da lese brevet og jeg mener at innholdet illustrerer den vanligste taktikken som brukes for å "reformere kirka". Jeg vil derfor sitere større avsnitt fra brevet som er et av de beste eksemplene jeg har sett på hvordan man "snur sannheten på hodet".

Presten har beskrevet etterfølgende samtalen med prosten som en "hudfletting" og jeg tolker det slik at prosten har valgt å tro på brevet og ignorert presten sin versjon. Jeg har selv vært gjennom en prosess hvor overordnede har valgt å ignorere min versjon av en tilsvarende sak. I mitt tilfelle gikk man så langt som å true med si meg opp på grunnlag av tilsvarende diffuse brev og fordi jeg fulgte sentralgitte rammeplaner og faglig konsensus i stedet for "lokale kommandoer" om hva jeg skulle undervise. Jeg sa da selv opp, fordi det er svært vanskelig å fungere i en jobb når administrasjonen velger å detaljstyre ens undervisning. Jeg ønsker ikke at dette skal skje i dette tilfellet. Jeg ønsker at det i kirken vår skal være plass for prester som tror på Bibelen og som tør å motsi andre autoriteter når det gjelder spørsmålet om Gud har noe med vår fysiske verden å gjøre.

Jeg har truffet den aktuelle presten en gang og jeg har da valgt å tro hans versjon av saken med basis i et par korte samtaler og det han har skrevet i heftet: "Skapelse eller Evolusjon? Momenter til samtale med moderne mennesker om livet i Guds verden."  Alt jeg har lest og hørt fra ham er i pakt med det jeg kaller generelle akademiske prinsipp hvor man er ærlig i forhold til hva som er "fakta" og "tro". Jeg er spesielt imponert over hvordan han har fått fram viktige sannheter med bruk av få ord. Kanskje har vi "naturvitere" noe å lære av en teolog i dette tilfellet.

Når det gjelder den omtalte konfirmantsamtalen, så sa han at han i tilknytning til skapelsen som eksempel hadde brukt sannsynlighetsberegninger av Fred Hoyle som kommentar til utviklingen/evolusjonen av livet på jorda. Videre hadde han uttrykt en frustrasjon knyttet til at evolusjonsteorien behandles som et faktum i norsk skoleverk. Det var da disse tingene forfatterne av brevet reagerte på, og ikke de mange andre temaene som var framme i den aktuelle overhøringen hvor konfirmantene sannsynligvis hadde fått en "fasit" på forhånd, slik det er vanlig på slike gudstjenester.  

Kommentar til noen sterke påstander i brevet
I det følgende har jeg valgt å anonymisere stedet hvor hendelsen skjedde da det ikke er et mål å anklage hverken prost eller avsendere. Kanskje har man handlet impulsivt og tankeløst. Ifølge kirken si lære er det mulig å omvende seg om man senere innser at man har skreve og sagt noe som man senere angrer på. Men det er viktig at folk flest får innsyn i hva som er typisk for mange tilsvarende innspill i kirkedebatten.

Til sokneprest -- Kopi til soknerådet og prosten -, 20. mai 2014
VEDKOMANDE KONFIRMASJON I - KYRKJE
....
Vi er begge medlemmer i statskyrkja og er kjende med- og respekterer kyrkja sitt trusgrunnlag. Men det er svært viktig for oss at borna våre får opplæring og informasjon på ein open måte der dei får øving i sjølvstendig tenking og vurdering og trening i å stille kritiske spørsmål, formulere eigne tankar og delta i frie meiningsutvekslinger.

Dette innledende avsnittet tror jeg alle kan bifalle og her vil jeg si at det er fordi jeg støtter disse formuleringene fullt ut at jeg har engasjert meg her! Jeg tror faktisk at dette avsnittet karakteriserer den aktuelle prestens forkynnelse mer enn mange andre prester i den norske kirken som tilsynelatende unngår tema hvor det er ulike meninger. Alt jeg har hørt og lest fra den aktuelle presten tyder på at han ønsker at konfirmantene skal hjelpes til selvstendig tenkning og vurdering og trening i å stille kritiske spørsmål . Det store spørsmålet er da hvordan kan kirka bidra til dette? Selv tenkte jeg man senere i brevet ville finne noe om hvordan brevskriverne mener dette kunne skje...

Konfirmantoverhøyringa der regien så totalt var i presten sine hender (det verka som om presten hadde laga både spørsmåla og svara), opplevde vi som eit gufs frå fortida og som eit hån mot ein fri og open kommunikasjon mellom prest og konfirmant.

Dette neste avsnittet var for meg første indikasjon om at brevet er et "mobbebrev" mer enn en konstruktiv innspill for å forbedre kirken. Som lærer med  erfaring fra ulike alderstrinn vil jeg si at det å dele ut ferdiglaget svar(fasit) til konfirmantene i forbindelse med en overhøring hvor målet er at alle skal si et eller annet i forbindelse med overhøringen, ikke er et "gufs frå fortida"! Jeg tror vel at de fleste modrne lærere og prester ville valgt ferdige svar framfor å kreve at konfirmantene skal presentere "selvstendig tenkning" foran en fullsatt kirke. Siden jeg i brevet ikke har funnet noe bakgrunn for formuleringen "hån mot ein fri og open kommunikasjon", så kan det vel ikke være noe annet enn et mobbebrev? Ingen kan nekte folk å skrive ned meningene sine i et brev, men jeg er da litt forundret over at prosten tilsynelatende har brukt dette brevet for å refse presten.

Kjernen i diskusjonen?

Frå avisinnlegg kjenner vi til at presten har sterke meiningar om utviklingslæra, og det må han sjølvsagt ha lov til. Men når han brukar kyrkjerommet og konfirmantoverhøyringa som scene for å belære både konfirmantane og foreldra i dette spørsmålet og irettesetje andre for meiningane deira, går han for langt.
Og når han i same slengen skuldar skulen for vranglære i spørsmålet, kjenner vi oss svært provoserte på vegne av heile skulen.

Dette er vel sannsynligvis kjernen i anklagen mot presten i et brev som har presten som adressat men hvor man omtaler ham i tredjeperson. På en litt diffus måte karikeres han som en som belærer andre med noen sære meninger og beskylder den offentlige skolen for "vranglære". Siden man ikke konkretiserer noen av anklagene er det vanskelig å se dette som et konstruktivt forsøk på¨å få til en bedre konfirmantundervisning.

Selv var jeg ikke tilstede på overhøringen, men hovedspørsmålet som diskuteres her er om verden er blitt til via en gradvis utvikling over lang tid (evolusjon), eller via en skapelse slik den er beskrevet i Bibelen. Sannsynligvis er det et flertall av norske prester som har valgt å tro at den fysiske tilblivelsen av universet har skjedd slik "moderne vitenskap" sier det har skjedd. De forkynner da at skapelseberetningen i Bibelen ikke var ment å forståes bokstavelig. Selv tenker jeg at en slik akseptering av alt som visse vitenskapelige autoriteter sier, uten å vurdere begrunnelser og argumenter, er det lengste vi kan komme bort fra "sjølvstendig tenking". Kanskje velger teologene å tro på "moderne vitenskap" fordi de har en grunnleggende teologiske tradisjon om å akseptere autoriteter(Gud) framfor å stille kritiske spørsmål?

Tilsynelatende mener mange teologer og forfatterene av brevet at man at man har løst problemet knyttet til hvordan verden ble til ved å akseptere at evolusjonen er et faktum. Så enkelt er det imidlertid ikke! I enhver undervisning/meningsutveksling/debatt trenger man konsensus knyttet til noen fakta som bakgrunn. I denne sammenhengen kunne jeg godt tenke meg at foreldrene som har skrevet brevet informerte litt om hva de mener er fakta som de selv legger til grunn i deres egen "forkynnelse" til egne barn. Selv klarer jeg da ikke å tolke brevet på noen annen måte enn at de mener at evolusjonen er et faktum som man ikke må sette spørsmålstegn ved.

Hvem er det så som har bestemt at evolusjonen er et faktum og at det er ok å skrive et "mobbebrev" til en prest som i forkynnelsen har inkludert noen naturvitenskapelige argumenter mot evolusjonen? Etter at "humanismen" tilsynelatende har overtatt som "det som skal samle Norge til ett rike", så er mitt klare inntrykk at norske borgere må akseptere evolusjonen som faktum for å få beskyttelse mot urimelig behandling. Til foreldrene som har skrevet det aktuelle brevet vil jeg her kort si at det ikke bare er det vi sier som barna våre fanger opp. Kan det f.eks. tenkes at mobbeproblemet blant dagens barn og unge egentlig har sitt opphav i foreldregenerasjonen?

Den gangen jeg vokste opp hadde Bibelen en større autoritet i norsk samfunnsliv. I skolen ble Bibelens skapelsesberetning presentert parallelt med evolusjonsteorien og det var opp til oss å velge hva vi ville tro. På den andre siden var det sjeldent at evolusjonen ble forkynt på bedehus og i kirker, siden disse husene var basert på Bibelens lære. Kjennetegnet på et trossamfunn er vel at man forkynner det man tror på og det er da ikke nødvendig å inkludere alternativ forkynnelse. Selv tenker jeg tilbake på den tiden som ei god tid hvor man diskuterte ting i stedet for å mobbe dem som f.eks ikke trodde på en skapelse.

I dag er min erfaring at vitenskapelige argumenter for en skapelse er utestengt i norske skoler og universitet på tross av alle fine ord om åpenhet for alle vitenskapelige forklaringsmodeller. En "selvtest" i forhold til om man er åpen for vitenskapelige bevis er vel om man vil høre fra vitenskapsmenn som hevder at det finnes vitenskapelige bevis mot evolusjonen som da samtidig er bevis for en skapelse. Om svarer er nei er det sannsynlig at man heller ikke vil forstå det som jeg tror er nåtidens største bedrag - men det skader vel uansett ikke å lese videre?

Nåtidens største bedrag?
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på mobbing og diskriminering mot de som ikke aksepterer evolusjonen som et faktum. Men at vi også finner dette innenfor kirken vår slik som vist her er betenkelig. Kan det tenkes at kristendommen som samfunnet vårt tidligere bygget på, er en mer tolerant religion en dagens "humanisme"? Det aktuelle brevet er typisk for de såkalte humanistene hvis hovedbudskapet er at "alle får tro hva de vil og gjerne også fortelle om sin tro så lenge de ikke inkluderer vitenskapelige argumenter som taler for at det er en Gud som har skapt universet". Man har med andre ord forlatt det akademiske prinsippet om å unngå å betegne noe som et faktum før det er bevist.

Mange av dagens humanister har da valgt å betrakte evolusjonen som et faktum og her vil jeg betegne det som nåtidens største og alvorligste bedrag. Jeg oppfatter da forfatterne av det omtalte brevet som slike humanister som da ikke ser noe galt i at vitenskapelige argumenter mot evolusjonen blir sensurert bort fra norsk skoleverk. Men det er vel mer oppsiktsvekkende at det også er folk i vår norske kirke som mener at kritikk av evolusjonen er forbudt i den norske kirke!. Når den aktuelle presten i kirka sier at evolusjonsteorien er "en ubevist teori" og presenterer noen bevis mot denne, så prøver man her å stoppe ham med å si at han "skuldar(beskylder) skulen for vranglære". Brevet kan klart tolkes som en oppmodning til menighetsråd og prost om å avsette presten fordi han har gjort noe utilbørlig. Det han da i virkeligheten gjorde var å trekke inn noen vitenskapelige argumenter som støtter Bibelens skapelseberetining i kirken!

For vår del kjende vi oss som gissel for "den rette trua" i kyrkja, og det var ikkje noko god kjensle. Vi kunne sjølvsagt ha gått derifrå, men valde å ikkje gjere det av omsyn til konfirmantane og deira familiar.
Same kva presten seier om rettru og vranglære, er trua vår eiga, og etter vår meining burde han bruke samtalegudstenesta til å snakke om samlande trusspørsmål snarare enn splittande.
Dersom sokneprest -- planlegg å nytte same regien til neste år, ser vi oss nøydde til å vurdere alternativ til konfirmasjon i - kyrkje.
Med helsing -- og --

Dette er da siste delen av brevet, og her er taktikken mer på linje med den man finnes hos ulike " pressgrupper" som f.eks. de som ønsker full aksept for homofili i kirka. Min tanke knyttet til dette er at kirken vår er en samling av de som tror på Bibelens lære. Jeg skjønner da ikke helt hvorfor avsenderen av dette brevet vil være i kirken når det de skriver bryter med alt jeg selv har lært om kristen tro og moral. Tanken min er da at disse personene egentlig er humanister som ønsker å omforme kirken "i sitt bilde" ved å omforme den til et slags "hyggelig fellesskap" som er uavhengig av Bibelen. Det jeg har skrevet her er da tanker basert på innholdet i et brev. For alt jeg vet kan forfatterne være aktive medarbeider som er aktivt med i diverse kirkelig arbeid. Men jeg vil likevel avslutte kommentaren til innholdet i brevet med å si at de "sjølvsagt må få meine det dei vil". Men jeg vil samtidig her henvende meg til prosten og andre som har makt i kirken og spørre: Ville det vært et stort tap for kirken at slike "aktive humanister" forlot kirken og f.eks. konfirmerte barna sine hos humanetisk forbund. Jeg tror at det dummeste kirken gjør er å innrette kirkepolitikken etter slike brev som tilsynelatende bare er positive til "samlande trusspørsmål".

Råd fra en realist til prosten og andre som bestemmer i den norske kirke
Alle mennesker søker etter en slags sannhet å bygge livet sitt på, og kirken må vel hele tiden vurdere hva slags budskap de ønsker å gi til verden. Selv har jeg interesse og bakgrunn innenfor realfag og helt siden jeg ble konfirmert har jeg forventet at man henviser til begrunnelser eller bevis før man konkluderer at noe er et faktum som vi kan forutsette at alle må godta. Jeg er da  fortsatt medlem av den norske kirke fordi det hittil har vært lov for ansatte og medlemmer å tro at Bibelens fortellinger om en skapelse for ca 6000 år siden er sann. For min del er da ikke denne troen basert på forkynnelsen i kirken, men på et relativt omfattende studium innenfor de fleste relevante naturfagene som viser meg at nature selv vitner om at "ung jord kreasjonistene" har rett!

Bønnen min her til de som bestemmer i kirken er da at man ikke støtter opp om en "mobbekampanje" som også finnes i kirken som går ut på å "målbinde" alle som tror at første Mosebok handler om ei virkelig historie. Jeg har forståelse for at dagens mennesker som har vokst opp under "humanismens mediemonopol" tror at "evolusjonen er et faktum", og derfor har problemer med å bli enige med de som tror på en skapelse. Men kirka må hele tiden velge hvem de vil samarbeide med. Dilemmaet for kirka i dag er kanskje i bunn og grunn et spørsmål om man ønsker å spille på lag med moderne humanisme eller mennesker som tror at Bibelen er historisk korrekt. I Mark9:38-40 kan vi lese følgende:

 Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.»  Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg.  Den som ikke er mot oss, er med oss.

Selv mener jeg at det er logisk innlysende at en filosofisk retning som har erstattet Bibelens skapelseberetning med en evolusjon ikke har positive hensikter i forhold til kirken. Kan det videre tenkes at moderne humanisme er en slags "åndsmakt" som river kirken ned innenfra? Kan det også tenkes at ung-jord-kreasjonistene en gave til kirka? Om man vil følge Jesu ord i avsnittet her, så bør man vel heller ønske kreasjonistene velkommen i folkekirken og lytte til dem i stedet å avvise dem fordi de kommer utenfra eller fordi humanistene tilsynelatende er livredde for at de skal få slippe til i skole og kirke. Mi erfaring med kreasjonistebevegelsen er at den har appell til dagens ungdom, der de slipper til, og kirka har vel ikke noe imot å få flere ungdommer i kirkene våre?

Erling Skaar
Øksendal
4440 Tonstad

Gi gjerne tilbakemelding til Erling Skaar på dette til: es (krøllalfa) understandall.net